Balanserer utviklingen av kunstig intelligens med bærekraftsmål

I en artikkel publisert i Wired for noen år siden, med tittelen “AI Can Do Great Things - if It Doesn’t Burn the Planet”, fremheves det at datakraften som kreves for AI-prosjekter har økt med 300 000 ganger fra 2012 til 2018. Evan Sparks, grunnlegger og administrerende direktør i Determined AI, nevner i samme artikkel at Open AIs prestasjon med å lære en algoritme å løse Rubiks kube ved hjelp av en robothånd og datasyn, kan ha krevd nesten 3 GWh strøm. Dette tilsvarer energiforbruket til å drive alle tre atomreaktorene ved Sveriges Forsmarks kjernekraftverk i én time.
Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Tja.
Bærekraftig? Nei.

Vil hente 7 billioner dollar

Tidligere i sommer rapporterte Wall Street Journal at Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, planlegger å hente inn 7 billioner dollar for å styrke den globale halvlederindustrien. Dette skal gjøre det mulig å produsere de store mengdene halvledere som er nødvendige for å fremme utviklingen av kunstig intelligens.

I en episode av podcasten The Journal spurte programleder Kate Linebaugh: «Hva annet tilsvarer 7 billioner dollar? Hvordan kan dette beløpet sammenlignes med for eksempel et lands økonomi?» WSJ-reporter Keach Hagey svarte: «Dette beløpet er på størrelse med økonomien i enkelte land. Det er definitivt et tall på nasjonalt nivå, ikke på selskapsnivå.»
Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Tja.
Bærekraftig? Nei.

Medfører enorme CO2-utslipp

En annen måte å vurdere konsekvensene av en økning i antall tilgjengelige halvledere, dersom Sam Altman lykkes, er å se på miljøpåvirkningen av en slik eksponentiell vekst. På Semiconductor Sustainability Summit i Taiwan i 2022 uttalte Kai Beckmann, administrerende direktør for elektronikkvirksomheten i Merck, at halvlederindustrien i 2020 sto for 41 millioner tonn CO2-utslipp, omtrent tilsvarende Norges totale CO2-utslipp i 2022.

Det er viktig å merke seg at dette var før den eksplosive veksten av generativ AI, utløst av OpenAIs lansering av ChatGPT i november 2022. Sasha Luccioni, klimasjef og forsker ved Hugging Face, kommenterte Sam Altmans planer til Venture Beat: «Hvis det lykkes, vil mengden naturressurser som kreves være ufattelig. Selv om energien er fornybar, noe det ikke er garanti for, vil mengden vann og sjeldne jordartsmetaller som kreves være astronomisk.»

I tillegg rapporterte Fortune Magazine i september i fjor at Microsofts vannforbruk økte med omtrent 34 prosent til 1,7 milliarder liter mellom 2021 og 2022, hovedsakelig på grunn av økningen i AI-relaterte aktiviteter.
Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Tja.
Bærekraftig? Nei.

Husk også at vi sannsynligvis aldri mer kommer til å bruke så lite kunstig intelligens som vi gjør i dag. Samtidig virker det usannsynlig at vi vil kunne skape en bærekraftig fremtid uten å utnytte intelligens, alle typer intelligens.

Kan kunstig intelligens løse klimakrisen?

I 2018 publiserte World Economic Forum en rapport i samarbeid med PwC og Stanford Woods Institute for the Environment med tittelen "Harnessing Artificial Intelligence for the Earth", der de identifiserte ulike former for kunstig intelligens som kan brukes i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Så hvordan balansere disse tilsynelatende motstridende agendaene? Vi trenger intelligens for å oppnå en bærekraftig og inkluderende fremtid for oss alle, men det virker svært lite sannsynlig at menneskelig intelligens kan oppnå dette alene. På den annen side risikerer kunstig intelligens i seg selv å bli både ekskluderende og lite bærekraftig.

Slik jeg ser det, er den eneste måten å løse dette på å omfavne det filosofen og samfunnskritikeren Terence McKenna kalte "The Forward Escape". Vi kan ikke gå tilbake siden det ikke finnes noen fortid å vende tilbake til. Den eneste veien fremover er, vel, fremover ... helt til vi når det som i astrofysikken kalles "parabolsk hastighet", eller minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.

Bruker kunstig intelligens til grunnforskning

La oss se på et par eksempler på hvordan kunstig intelligens kan bidra til å nå noen av FNs mål for bærekraftig utvikling:

1. Ny forskning drevet av kunstig intelligens, publisert i Nature i fjor, viser at AI kan brukes til å oppdage nye antibiotika. Forskerne advarer om at den pågående antibiotikaresistenskrisen truer med å gjøre dagens antibiotika ineffektive, noe som kan øke forekomsten av bakterielle infeksjoner. Mangelen på nye antibiotika forverrer denne krisen, og uten nye medisiner forventes det at antallet dødsfall på grunn av resistente infeksjoner kan nå 10 millioner per år innen 2050. César de la Fuente, assisterende professor ved psykiatriavdelingen ved Perelman School of Medicine ved University of Pennsylvania, kommenterte dette arbeidet i Scientific American. Han påpekte at AI har gjort det mulig for forskere å oppdage tusenvis eller hundretusener av prekliniske kandidater på noen timer, i stedet for å måtte vente i tre til seks år. Dette viser hvor kraftig AI kan være i kampen mot antibiotikaresistens.
2. Nyere gjennombrudd innen materialvitenskap, publisert i Nature i fjor, har utnyttet kunstig intelligens for å oppdage nye materialer. Forfatterne av studien påpeker at nye funksjonelle materialer muliggjør grunnleggende gjennombrudd på tvers av teknologiske anvendelser, fra ren energi til informasjonsbehandling. Tidligere har oppdagelsen av uorganiske krystaller, som brukes i halvledere, batterier og solcelleanlegg, vært begrenset av kostbare prøve-og-feile-metoder. Ved å bruke nye AI-metoder har forskerne oppdaget 2,2 millioner nye materialer, inkludert 380 000 stabile materialer. Forskerne konkluderer med at deres arbeid representerer en betydelig utvidelse av antallet kjente stabile materialer, noe som i stor grad kan tilskrives kunstig intelligens.

Det virker like selvsagt som utfordrende at FNs bærekraftsmål nr. 3, god helse og livskvalitet, vil kreve nye antibiotika, og at FNs bærekraftsmål nr. 7, ren energi til en overkommelig pris, vil kreve nye materialer for å motvirke at bærekraftig energi som vind- og solenergi er avhengig av sjeldne jordartsmetaller.

Utvikler bærekraftige systemer for kunstig intelligens

Hos HPE er det en del av vårt DNA å balansere bruken av superdatamaskiner for å løse menneskehetens største utfordringer med energieffektivitet og bærekraft. Da HPE introduserte «Exascale-æraen» med «Frontier»-systemet i 2022, var det ikke bare verdens raskeste superdatamaskin og det første exascale-systemet, men også den mest energieffektive superdatamaskinen på Green500-listen, som måler energibruken til superdatamaskiner. (En exaflop tilsvarer en kvintillion beregninger per sekund.)

 

I dag er HPE fortsatt ledende innen superdatamaskiner, og topper ikke bare Top500-listen over de raskeste superdatamaskinene i verden, men har også den største ytelsesandelen på 43 prosent innen superdatamaskiner og den raskeste superdatamaskinen i Europa, det finske superdatasystemet LUMI. Enda mer imponerende er det at HPE har bygget seks av de ti mest energieffektive superdatamaskinene i verden, inkludert Dardel-systemet ved Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige.

 

Med denne bakgrunnen er det ikke overraskende at HPE, gitt den nåværende generative AI-bølgen, lanserer Supercomputing as-a-service, spesielt tilpasset behovene for opplæring av store språkmodeller (LLM), som er svært beregningskrevende. Samtidig vet vi at bruken av de samme modellene i produksjon ikke er like krevende. Det betyr at det er ressurskrevende å lære dem opp, men ikke å bruke dem. I tillegg har HPE kjøpt selskapet Opsramp, som bidrar til å administrere komplekse og hybride edge-to-cloud-infrastrukturer, og gjør det mulig å overvåke og visualisere klima-KPI-er som energiforbruk og CO2-utslipp på detaljert nivå.

 

For å gå tilbake til utsagnet om at «AI kan utrette store ting hvis den ikke brenner ned planeten», er det rimelig å si at AI er kommet for å bli, og at det er opp til oss alle å sørge for at den faktisk utretter store ting uten å skade planeten. Ved å tilby både midler til å løse store utfordringer ved hjelp av kunstig intelligens og verktøy for å overvåke og synliggjøre ressursbruken, har HPE til hensikt å være en del av planen for å forbedre kunstig intelligens og fremskynde en smidig overgang til en bærekraftig fremtid.

Først da kan vi si:

Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Ja!
Bærekraftig? Ja!