ANNONSEBILAG FRA ORACLE

"ESG er betegnelsen på miljø (Environmental), sosiale forhold (Social), og eierstyring og selskapsledelse (Governance)."

Økende krav til bærekraftsrapportering skaper behov for nye verktøy

Se Oracles webinar om bærekraftsrapportering og strategier for grønn vekst.

ANNONSEBILAG FRA ORACLE
ANNONSEBILAG FRA ORACLE

Bærekraftsrapportering blir stadig viktigere for virksomheters troverdighet og er en drivkraft for utviklingen av et mer transparent og klimavennlig samfunn. Med skjerping av åpenhetsloven, innføringen av EUs taksonomi og økt etterspørsel etter bærekraftsrapporter fra verdikjeden og i anbudskonkurranser er verktøy for bærekraftsrapportering blitt en nødvendighet.

Bærekraftsrapportering handler ikke bare om dokumentering, men også utnyttelse av informasjon og utvikling av nye grønne strategier. Oracle har jobbet med bærekraftsrapportering i flere år og har utviklet en rekke prosesser og verktøy for å forenkle og automatisere bærekraftsrapportering.

Lær mer om hvordan Oracle jobber med bærekraft på webinaret Oracle Talks: Sustainability.

Naturlig forlengelse av økonomifaget

Steinar Brunborg, Principal Solutions Consultant i Oracle.
Steinar Brunborg, Principal Solutions Consultant i Oracle.

Steinar Brunborg, Principal Solutions Consultant i Oracle, er utdannet siviløkonom og har jobbet med systemer for finansiell rapportering i mange år. Nå bruker han erfaringene til å utvikle bærekraftsrapporter, og ser på det som en naturlig forlengelse av økonomisk rapportering.

– Jeg har jobbet med rapportering generelt og ser at den største utfordringen for norske virksomheter er forvirringen i møte med nye begreper. Kjente og kjære årsrapporter og kvartalsrapporter blir erstattet med noe man ikke forstår eller vet hvor man skal begynne med.

Brunborg peker på FNs bærekraftsmål som består av 17 mål og 169 delmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I tillegg jobber EU med ny taksonomiforordning for miljøregnskap og bærekraftsrapportering basert på flere hundre KPI’er.

– Løsningen på den tilsynelatende overveldende mengden med parametere er å få forståelse av hvor virksomheten påvirker miljøet mest, både positivt og negativt, og å prioritere arbeid på disse områdene. En annen utfordring er tilgang på data av god kvalitet, men som med andre utfordringer kan man lære mye av andre virksomheter i samme bransje, sier han.

Fra Excel-ark til skybaserte verktøy

Brunborg forteller at de fleste virksomheter tidligere satte ut bærekraftsrapportering til konsulenter, men at stadig flere tar eierskap til prosessen.

– Det er ikke lenge siden det var vanlig ar virksomheter brukte eksterne ressurser en gang i året for å samle nøkkeltall og sette de sammen i et Excel-ark. Dette endte ofte opp som en rapport som virksomheten ikke tok inn over seg. Med EUs taksonomi og andre krav til rapportering ser vi at flere virksomheter forstår alvoret og tar eierskap til bærekraftsrapportering.

Han mener bærekraftsrapportering ikke er noe annerledes enn økonomisk rapportering.

– Selv om vi teller noe annet, kan vi buke de samme prosessene og sørge for involvering av hele organisasjonen. Mange vet ikke at gode verktøy for økonomisk rapportering også kan brukes til bærekraftsrapportering. Med dagens verktøy kan man rapportere på et mer detaljert nivå i organisasjonen og synliggjøre hvordan ulike produkter og funksjoner påvirker bærekraften. På sikt kan man bruke KPI’er for bærekraft på samme måte som KPI’er for økonomi, og inkludere bærekraft i virksomhetens planleggingsprosesser.

– Siden virksomheten kan følge de samme prosessene for bærekraftsrapportering som for økonomisk rapportering, mener jeg det er naturlig at økonomifunksjonen har en viktig rolle. I tillegg vet vi at økonomiske rapporter følger grundige prosesser og har stor tillit i organisasjonen, sier Brunborg.

Lær mer om hvordan Oracle jobber med bærekraft på webinaret Oracle Talks: Sustainability.

Ulik modenhet og muligheter

For å komme i gang med bærekraftsrapportering mener Brunborg at Global Reporting Initiative er et godt sted å begynne. Rammeverket er i konstant evolusjon og når det kommer nye lover og føringer oppdateres rapporteringsprosessen automatisk.

– Når toppledelsen leser seg opp på bærekraftsrapportering vil de også få ideer til hvilke områder de kan satse på. Det er viktig å ha en klar forståelse av hvorfor man begynner med bærekraftsrapportering, at man har et bra «business case», og at alle forstår hvilke gevinster det gir. Bærekraftsrapportering kan fort bli nedprioritert og ende opp som den stygge andungen, og ikke den vakre svanen.

– Hovedårsakene til bærekraftsrapportering er i dag er krav fra investorer, kunder og EUs taksonomi. Da er det viktig å identifisere hvordan virksomheten kan tilpasse seg disse kravene, sier han.

Oracle har sammen med kunder lang erfaring med å rapportere på finansielle og ikke-finansielle nøkkeltall, hvor informasjonen kommer fra mange ulike systemer og gjennom rapporteringsprosessen transformeres til styringsinformasjon. Oracle leverer også en ferdig startpakke basert på Global Reporting Initiative’s rammeverk, slik at man kan komme raskt i gang med bærekraftsrapportering.

Les mer om hvordan Oracle jobber med bærekraft.

Innsikt og muligheter

Brunborg mener det grønne skiftet gir mange muligheter, men at de største kuttene i utslipp må komme fra eksisterende forretningsområder.

– Det finnes allerede i dag en rekke nye forretningsområder basert på sirkulær økonomi, men den største påvirkningen på bærekraft er allikevel fra eksisterende virksomheter. Det er mer å hente på å gjøre eksisterende prosesser bærekraftige, enn å skape nye forretningsområder. Samtidig kan bærekraftsrapporter ha veldig stor påvirkning og trigge en strategiprosess for å finne nye og bærekraftige produksjonsmetoder. Bærekraftsrapporter kan gi innsikten som gjør at man forstår hvordan man kan jobbe smartere, sier han.

Han peker på at EUs taksonomi også vil påvirke tilgangen på finansiering og kostnaden på finansiering.

– EU er i ferd med å ta for seg bransje etter bransje for å definere hva som kan klassifiseres som bærekraftig. Siden bankene blir pålagt å rapportere hvilke av utlånene som går til bærekraftige virksomheter, forventes det at pålegget vil påvirke alle bedrifter som har lån. Oppsiden av å være bærekraftig er at man får tilgang på EURO 290 milliarder i EUs fond for grønne investering, sier han.

Prosessen og verktøyene

Dashboard for bærekraftsrapportering.
Dashboard for bærekraftsrapportering.

For å håndtere de store datamengdene finnes det flere gode verktøy for å beregne utslipp til bruk i bærekraftsrapporter.

– En typisk rapporteringsprosess begynner med å kartlegge egne utslipp, utslipp fra underleverandørene og utslipp fra produktet gjennom livssyklusen. Det er relativt enkelt å måle hvor mye strøm du benytter i produksjonen, men man må også beregne utslippene basert på energikilden og det kan fortsatt være vanskelig å få tak i data fra andre deler av verdikjeden, sier han og fortsetter:

– Moderne rapporteringsverktøy bruker oppdaterte tall og gir innsikt i hvordan man kan planlegge fremover. Virksomheten kan vurdere hvordan de kan øke overskuddet og hvilke KPI’er for bærekraft som kan forbedres. Noen tiltak vil forbedre både økonomien og KPI’ene for bærekraft, eksempelvis ved å bedre utnytte volumet i en container. I tilfeller hvor man ikke kan oppnå begge deler med det samme tiltaket, må man gjøre andre vurderinger.

– Helst skal man komme opp med en god ide for sirkulær økonomi, som gir både gir bedre økonomi og bedre miljø. Selv om det ikke alltid er like enkelt, øker bevissthet om utslippene, avslutter Brunborg.

Fra finans til bærekraft

Stine Fjell, HCM Senior Sales Executive Adviser i Oracle.
Stine Fjell, HCM Senior Sales Executive Adviser i Oracle.

Brunborg får støtte av kollega Stine Fjell, HCM Senior Sales Executive Adviser i Oracle. Hun har tidligere jobbet med finansanalyse og organisasjonsutvikling, og har sett hvordan begrepet bærekraft har gått fra å være noe ullent til noe konkret.

– For meg er bærekraft et verdispørsmål og jeg tror genuint at alle kan gjøre en forskjell. Samtidig er jeg ærlig på at det har vært mye snakk om miljøvern uten at man har tatt det på alvor. Tidligere skrev man om mangfold og kvinner i ledelsen i årsrapportene, men i virkeligheten skjedde det svært lite. På samme måte har bærekraft gått fra å være noe man snakker om til noe man tar på alvor.

– I dag ser stadig flere selskaper at man må jobbe med bærekraft på flere områder, både klima og miljø, men også innen økonomi og sosiale forhold. Dette har gjort at bærekraftsrapportering og måling er blitt mer komplekst, sier Fjell.

Stadig viktigere med dokumentasjon

Fjell har sett hvordan investorer har økt vektlegging av bærekraftsrapportering og at rapportene blir brukt på nye områder.

– Utviklingen har gjort at det er mye større fokus på bærekraft, ikke bare i offentlige anbud på grunn av krav fra myndighetene, men i alle typer anbud. Kundene spør om hva vi faktisk gjør innen bærekraft som leverandør og ønsker bistand med rapportering og innsikt i egen bærekraftsatsing. Investorer er også mer ansvarlige og opptatt av samsvar mellom påståtte verdier og hva selskapet de skal investerer i faktisk gjør. Samtidig er mange blitt bedre på å dokumentere at det er lønnsomt å investere i selskaper med fokus på bærekraft, sier hun og forklarer:

– Som tidligere finansanalytiker liker jeg faktabasert avgjørelser. Kundene våre er ansvarlige investorer og nå er det godt dokumentert at det er lønnsomt å investere i selskaper som tar bærekraft på alvor. Det er først når jeg leser bærekraftsrapporten at jeg med god samvittighet kan krysse av for at virksomheten faktisk er bærekraftig.

Bærekraft som konkurransefortrinn

Fjell mener bærekraftsrapportering er et viktig fundament for en langsiktig bærekraftstrategi.

– Om du ser på den nye veiledningen for bærekraftsrapportering for børsnoterte selskaper tror jeg det er viktig at hvert enkelt selskap vurderer hvordan dette kan bli et konkurransefortrinn. Det handler om å finne gode samarbeidspartner og leverandører, samt tilrettelegge for innovasjon gjennom samhandling slik at alle bidrar til lavere utslipp.

Hun mener det er åpenbart at bærekraft påvirker omdømme i mye større omfang enn tidligere.

– Allerede i dag ser man at en aktiv satsning på bærekraft gjør virksomheter til en attraktiv arbeidsgiver i kampen om de beste hodene. Vi ser også at om din virksomhet ikke tar bærekraft på alvor, vil noen andre gjøre det. Det er lettere å stjele fra andres verdikjeder enn å stjele en bærekraftig forretningsmodell. Mange etablerte merker satser i dag på reparasjon, gjenvinning, bruktsalg og utleie av klær for å sikre seg mot at andre aktører ikke tar deler av verdikjeden.

– I dag har vi også gode verktøy for rapportering av bærekraft. Utviklingen går mot at løsninger har lagt til rette for bruk av datakilder på tvers av ulike rapporter. Slik kan tall om kundetilfredstilfredshet, økonomidata, energibruk og mye annet samles på et sted. Om slike verktøy skal brukes til det fulle må man også åpne for samhandling på tvers i organisasjonen.

– Bærekraftsrapportering gått fra å være en nisjeaktivitet til å bli «brød og melk» hvor både ansatte, investorer og myndigheter krever det, sier Fjell.

HR, bærekraft og bevisstgjøring

Hun mener bærekraftsrapportering må innlemmes i eksisterende HR-verktøy og brenner for at HR kan bidra til økt miljøbevissthet.

– En virksomhet som tar bærekraft på alvor trenger en samhandlingsplattform, ikke bare for rapportering, men for å engasjere ansatte. Det å synliggjøre hvordan selskapet jobber med bærekraft er viktig og man må få de ansatte til å snakke om hvordan de gjør en forskjell. HR handler ikke bare om inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljø, HMS, re-skilling, up-skilling og sosialt ansvar, men også hvordan HR kan støtte forretning, samt å være med på å øke bevisstheten. Det handler ikke bare om rapportering, men å bruke verktøy for å synliggjøre hva man faktisk gjør.

Hun understreker at bærekraft er utviklingsarbeid og at det aldri er for sent å starte.

– Det handler ikke om hvor virksomheten din er i dag, men om utviklingen over tid. Det er de som tar inn over seg samfunnsutfordringer i sin forretningsstrategi som blir morgendagens vinnere, avslutter Fjell.

Lær mer om hvordan Oracle jobber med bærekraft på webinaret Oracle Talks: Sustainability.

Les mer om hvordan Oracle jobber med bærekraft.