Balanserer utviklingen av kunstig intelligens med bærekraftsmål

ANNONSEBILAG FRA HPE

I artikkelen «AI Can Do Great Things - if It Doesn't Burn the Planet», publisert i Wired for noen år siden, påpekes det at datakraften som kreves for AI-prosjekter har økt 300 000 ganger fra 2012 til 2018. I samme artikkel skriver Evan Sparks, daværende grunnlegger og administrerende direktør i Determined AI og nå VP & GM for AI Solutions and Supercomputing Cloud i HPE, at Open AIs bragd med å få en algoritme til å lære seg å løse Rubiks kube ved hjelp av en robothånd og datasyn kan ha krevd nesten 3 GWh strøm. Dette tilsvarer energiforbruket til driften av alle tre atomreaktorene ved Sveriges Forsmarks kjernekraftverk i én time.

Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Tja.
Bærekraftig? Nei.

Vil hente 7 billioner dollar

Wall Street Journal rapporterte tidligere denne måneden at Sam Altman, CEO i OpenAI, ønsker å hente 7 billioner dollar for å utvikle den globale halvlederindustrien slik at den blir i stand til å produsere de enorme mengdene halvledere som kreves for å drive utviklingen av kunstig intelligens.

I en diskusjon på podcasten The Journal spurte programleder Kate Linebaugh:

«Hva annet er 7 billioner dollar? Hvordan kan disse pengene sammenlignes med for eksempel et lands økonomi?». Til det svarte WSJ-reporter Keach Hagey: «Det er på størrelse med økonomien i noen land. Det er definitivt et tall på landsnivå, ikke på selskapsnivå.»

Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Tja.
Bærekraftig? Nei.

Medfører enorme CO2-utslipp

En annen måte å tilnærme seg konsekvensene av økningen i antall tilgjengelige halvledere, dersom Sam skulle lykkes, er å se på miljøkonsekvensene av en slik eksponentiell vekst. På Semiconductor Sustainability Summit i Taiwan 2022 sa Kai Beckmann, administrerende direktør for elektronikkvirksomheten i Merck, at halvlederindustrien i 2020 sto for 41 millioner tonn CO2-utslipp, mer eller mindre tilsvarende Norges totale CO2-utslipp i 2022.

Husk at dette var før eksplosjonen av generativ AI som ble utløst av OpenAIs lansering av ChatGPT i november 2022. Og som Saha Luccioni, klimasjef og forsker ved Hugging Face, sa til Venture Beat som svar på Sam Altmans planer:

«Hvis det fungerer, er mengden naturressurser som kreves, helt ufattelig. Selv om energien er fornybar, noe det ikke er garanti for, er mengden vann og sjeldne jordartsmetaller som kreves, astronomisk.»

Som Fortune Magazine rapporterte i september i fjor, økte Microsoft ifølge sin egen miljørapport vannforbruket mellom 2021 og 2022 med omtrent 34 prosent til 1,7 milliarder liter vann, hovedsakelig på grunn av økningen i AI-relaterte aktiviteter.

Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Tja.
Bærekraftig? Nei.

Husk også at vi sannsynligvis aldri mer kommer til å bruke så lite kunstig intelligens som vi gjør i dag. Samtidig virker det usannsynlig at vi vil kunne skape en bærekraftig fremtid uten å utnytte intelligens, alle typer intelligens.

Kan kunstig intelligens løse klimakrisen?

I 2018 publiserte World Economic Forum en rapport i samarbeid med PwC og Stanford Woods Institute for the Environment med tittelen «Harnessing Artificial Intelligence for the Earth», der de identifiserte ulike former for kunstig intelligens som kan brukes i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Så hvordan balansere disse tilsynelatende motstridende agendaene? Vi trenger intelligens for å oppnå en bærekraftig og inkluderende fremtid for oss alle, men det virker svært lite sannsynlig at menneskelig intelligens kan oppnå dette alene. På den annen side risikerer kunstig intelligens i seg selv å bli både ekskluderende og lite bærekraftig.

Slik jeg ser det, er den eneste måten å løse dette på å omfavne det filosofen og samfunnskritikeren Terence McKenna kalte «The Forward Escape». Vi kan ikke gå tilbake siden det ikke finnes noen fortid å vende tilbake til. Den eneste veien fremover er, vel, fremover ... helt til vi når det som i astrofysikken kalles «parabolsk hastighet», eller minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.

Bruker kunstig intelligens til grunnforskning

La oss se på to eksempler på hvordan kunstig intelligens kan bidra til å nå noen av FNs mål for bærekraftig utvikling:

1. Nye klasser antibiotika oppdaget ved hjelp av kunstig intelligens. Ny AI-drevet forskning som ble publisert i Nature i fjor, viser at kunstig intelligens kan brukes til å oppdage nye antibiotika. Forskerne skriver: «Den pågående antibiotika-resistenskrisen truer med å gjøre dagens antibiotika ineffektive og øke sykeligheten av bakterielle infeksjoner. Denne krisen har blitt forverret av mangelen på nye antibiotika, og uten disse forventes det at antallet dødsfall på grunn av resistente infeksjoner på verdensbasis vil nå 10 millioner per år innen 2050.» I en kommentar til dette arbeidet i Scientific American sier César de la Fuente, assisterende professor ved psykiatriavdelingen ved Perelman School of Medicine ved University of Pennsylvania og involvert i lignende arbeid: «I mitt og mine kollegers arbeid kan vi for eksempel oppdage tusenvis eller hundretusener av prekliniske kandidater i løpet av noen timer i stedet for å måtte vente i tre til seks år. Jeg tror det er AI som har gjort dette mulig.»

2. Nye materialer oppdaget ved hjelp av kunstig intelligens. Nyere gjennombrudd innen materialvitenskapen, som også ble publisert i Nature i fjor, har også utnyttet kunstig intelligens. Forfatterne av studien påpeker at «nye funksjonelle materialer muliggjør grunnleggende gjennombrudd på tvers av teknologiske anvendelser, fra ren energi til informasjonsbehandling. Oppdagelsen av uorganiske krystaller, fra halvledere til batterier og solcelleanlegg, har vært begrenset av kostbare prøve-og-feile-metoder.» Men ved å ta i bruk nye metoder for kunstig intelligens oppdaget forskerne 2,2 millioner nye materialer, inkludert 380 000 stabile materialer. Forskerne konkluderer med at «vårt arbeid representerer en ekspansjon av størrelsesorden i stabile materialer som menneskeheten kjenner til.» Dette er i stor grad takket være kunstig intelligens.

Det virker like selvsagt som utfordrende at FNs bærekraftsmål nr. 3, god helse og livskvalitet, vil kreve nye antibiotika, og at FNs bærekraftsmål nr. 7, ren energi til en overkommelig pris, vil kreve nye materialer for å motvirke at bærekraftig energi som vind- og solenergi er avhengig av sjeldne jordartsmetaller.

Utvikler bærekraftige systemer for kunstig intelligens

Da HPE innledet «Exascale-æraen» med «Frontier»-systemet i 2022, var det ikke bare den raskeste superdatamaskinen og det første exascale-systemet* i verden, men også verdens mest energieffektive superdatamaskin på Green500-listen som måler superdatamaskiners energibruk. *En exaflop tilsvarer en kvintillion beregninger per sekund.

I dag er HPE fortsatt ledende på superdatamaskiner, og topper ikke bare Top500-listen over de raskeste superdatamaskinene i verden, men har også den største ytelsesandelen på hele 43 prosent innen superdatamaskiner og den raskeste superdatamaskinen i Europa, det finske superdatasystemet LUMI. Kanskje enda mer imponerende er det at HPE også har bygget seks av de ti mest energieffektive superdatamaskinene i verden, deriblant Dardel-systemet til Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige.

Med tanke på denne bakgrunnen er det ikke overraskende, gitt den nåværende generative AI-bølgen, at HPE lanserer Supercomputing as-a-service som er spesielt tilpasset behovene for opplæring av store språkmodeller (LLM), noe som er ekstremt beregningskrevende. Samtidig vet vi at bruk av de samme modellene i produksjon ikke er like krevende. Det betyr at det er ressurskrevende å lære dem opp, men ikke å bruke dem. I tillegg har HPE kjøpt opp Opsramp, som bidrar til å administrere komplekse og hybride edge-to-cloud-infrastrukturer og gjør det mulig å overvåke og visualisere klima-KPI-er som energiforbruk og CO2-utslipp på detaljert nivå.

For å gå tilbake til det første utsagnet om at «AI kan utrette store ting hvis den ikke brenner ned planeten», tror jeg det er rimelig å si at AI er kommet for å bli, og at det er opp til oss alle å sørge for at den faktisk utretter store ting uten å brenne ned planeten.

Ved å tilby både midler til å løse store utfordringer ved hjelp av kunstig intelligens og verktøy for å overvåke og synliggjøre ressursbruken ved hjelp av beregninger og dashbord, har HPE til hensikt å være en del av planen for å forbedre kunstig intelligens for å fremskynde en smidig overgang til en bærekraftig fremtid.

Først da kan vi si:

Imponerende? Ja!
Ansvarlig? Ja!
Bærekraftig? Ja!